Pannebånd og skjerf

Det har dessverre blitt liten tid til håndarbeid i det siste. Jeg har vært mye på reisefot, men det er jo ikke akkurat noen muligheter for å få med seg strikkepinner på fly lenger :) På Heathrow var det ikke engang lov å ha med lebepomade! Det er nå likevel ei som har fått seg nytt pannebånd og nytt skjerf i påvente av det kalde været som ennå lar vente på seg.

Tidlig krøkes som god krok skal bli

Min sønn viser en upåklagelig interesse allerede! Det skal ikke stå på meg! Her syr vi ny duk til spisebordet.

Strømper til meg selv

Det har jo blitt noen par med sokker til barna etterhvert, og av en eller annen grunn har jeg forsømt meg selv til tross for at jeg er avhengig av ullsokker hele vinteren. Nå har jeg strikket et par lange stømper til meg selv - egenkomponerte - og jeg er veldig fornøyd.

På pinnene akkurat nå

Min datter kan se frem til en ny genser - for øvrig også et garnslankeprosjekt - i rosa, beige og hvite striper med raglanfelling. Jeg var ferdig med bolen og et erme da jeg oppdaget at jeg hadde brukt pinner nummer 4 istedet for 3,5. Det hadde jo den konsekvens at genseren var altfor bred, så jeg måtte rakke alt opp og begynne på igjen. Lettere irriterende, men det nytter ikke å gremmes for mye.

Strikket pute i Eskimo

Jeg er veldig glad i Eskimo-garnet, og har strikket en stor pute som skal bli god å ligge på når de mørke, kalde høstkveldene melder sin ankomst.

Min første lappepute

Jeg har blitt mer godvenner med symaskina i det siste. Jeg har sydd meg både duker og gardiner, og min første lappepute. Jeg sitter ved badekaret med ungene hver kveld, og trengte en god pute å sitte på. Det gikk faktisk veldig bra, og nå har jeg klippet opp lapper til sengeteppe til datteren min. Håper jeg kommer i gang snart.

Garnslanking = mormorruteteppe

Det var en lang og usedvanlig deilig sommerferie i år, og kombinert med temmelig tett jobbing så har denne bloggen blitt fryktelig neglisjert. Jeg har da likevel klart å produsere noe mellom slagene. Jeg fant ut at jeg måtte slanke garnlageret og fant mange rester som gjorde seg godt sammen. Da ble det et mormorruteteppe til min lille pode. Jeg ble veldig fornøyd over resultatet. Det er jo mildt sagt et mareritt å feste alle disse 1 000-vis av trådene i ettertid.