Det er få ting som gjør en strikker (eller i dette tilfellet: Hekler) i bedre humør enn når det møsyommelige arbeidet blir tatt i bruk. Jeg heklet et sjal til svigerfars kjæreste da hun fylte 60 (ja, for det er hun utrolig nok). Masse knot og misforståelser gjorde at sjalet ikke ble overakt før i sommer (jeg satt til gjengjeld oppe noen halve netter for å gjøre det ferdig til selve dagen...... Så glemte både jeg og penemannen å sende herligheten). Vel, damen bor i Tyskland, og vi ser henne ikke så veldig ofte.
Glad ble jeg da hun ankom helgens familiekonfirmasjon i - ja nettopp - sjalet. Og det var kaldt nok til at jeg til tider missunte henne nettopp det. Fine damen!
Sjalet har jeg heklet mange ganger før - dette i Drops Alpakka - heklenål 3. Mønsteret er et gammelt 70-tallsmønster som funker like fint i dag.
Så er helgen nok en gang på vei mot en endel. Jeg er altfor glad i helg. Og helgen går så altfor fort! Jeg går nesten inn i en mild depresjon hver søndag kveld. Men så er det fint å komme på jobb også - og fint å jobbe seg fram mot nok en helg :)
Måtte dere alle ha en finfin uke!
