tirsdag, mars 27, 2012

Langsom tilvenning

Før hatet jeg gult. Alt som var gult. Så mye at jeg ble skikkelig glad da foreldrene mine malte den gule hytta grå.  Nå har jeg rett og slett fått litt dilla på gule detaljer - og har til og med et par knallgule plagg i garderoben.
 Dette er en nøstebarndress til Jens. Større bilde kommer med modellen inni - men det har vært litt for vamt til ulldress i det siste. Dressen er strikket i Pickles alpakka og er bare helt fantastisk myk.
Jeg har litt dilla på Hay - i den grad det går an å ha dilla på Hay. Men litt puter kan også en statslønn dekke. Nå har jeg også bestilt et teppe - baby dots - og gleder meg til det kommer i hus. Siste innkjøpte pute: Gul. Og en helt nydelig korngul farge.
Da vi flyttet inn i penemannens barndomshjem, så lå det litt igjen fra familien hvis man så etter i krinker og kroker. Blant annet et laken til sprinkelseng med Mummimønster. Jeg falt helt for det - og måtte få det frem i lyset. Jeg sydde to store puter. Bakdelen er hvit (og fargen på putene er i virkeligheten en nyanse lysere), og de gjør tv-kvelden i sofaen til en nokså deilig affære :)


 Det strikkes fortsatt i peneheimen, om enn noe sakte. Jeg har mye å vise frem. Jada - det har vært fryktelig lite blogging. Men snart kommer vel energien snikende tilbake til denne skrotten også.