Før hatet jeg gult. Alt som var gult. Så mye at jeg ble skikkelig glad da foreldrene mine malte den gule hytta grå. Nå har jeg rett og slett fått litt dilla på gule detaljer - og har til og med et par knallgule plagg i garderoben.
Dette er en nøstebarndress til Jens. Større bilde kommer med modellen inni - men det har vært litt for vamt til ulldress i det siste. Dressen er strikket i Pickles alpakka og er bare helt fantastisk myk.
Jeg har litt dilla på
Hay - i den grad det går an å ha dilla på Hay. Men litt puter kan også en statslønn dekke. Nå har jeg også bestilt et teppe -
baby dots - og gleder meg til det kommer i hus. Siste innkjøpte pute: Gul. Og en helt nydelig korngul farge.
Da vi flyttet inn i penemannens barndomshjem, så lå det litt igjen fra familien hvis man så etter i krinker og kroker. Blant annet et laken til sprinkelseng med Mummimønster. Jeg falt helt for det - og måtte få det frem i lyset. Jeg sydde to store puter. Bakdelen er hvit (og fargen på putene er i virkeligheten en nyanse lysere), og de gjør tv-kvelden i sofaen til en nokså deilig affære :)
Det strikkes fortsatt i peneheimen, om enn noe sakte. Jeg har mye å vise frem. Jada - det har vært fryktelig lite blogging. Men snart kommer vel energien snikende tilbake til denne skrotten også.
5 kommentarer:
Hoho, stadig flere som står frem som ikke-så-anstrengt-forhold-til-gult-lenger.
Det var jo ganske mye som hadde sneket seg inn?
Jeg er ikke på vei til å bli glad i gult, jeg er blitt det allrede... Har litt ting hjemme, og har funnet ut at jeg trives best når det er LITT gult. Det kan fort bli for mye og. Men LITT frisker så godt opp! Knalltøffe puter, sånne kunne jeg og tenke meg gitt:)
Gult er kult! :)
Ønsker deg en god påske!
rart hva man venner seg til...enig i at gult før var helt pyton. Nå liker jeg gult som en artig effekt/detalj, men likevel med måte. Ei gul dør i et ellers hvitt rom..knall!
Ha en fin dag!
esentDet er vel ingen hemmelighet at jeg er godt fanget av gul-trenden... Ser jo ut som at det er på full fart inn hos deg også Ü
Allikevel, 90-talls-gule vegger grøsser jeg fortsatt av!
I år trengte jeg nesten ikke å pynte til påske, den gule duken med hvite prikker gir oss påske og solskinn hele året. Kjenner det kanskje kan bli litt "too much", men det er jo bare ei god unnskyldning til å lete etter en ny sprek voksduk Ü (ja, innrømmer at vi har voksduk på spisebordet, alltid...).
Legg inn en kommentar