Da var det på tide på gi noen livstegn fra seg. Takk, Borghild for at du fikk sparket litt liv i denne noe tunge ferierompa.
Det er så godt når ferien slutter med kremvær, for da er det det som sitter igjen når en stakkar må tilbake til kontorpulten.
Det har vært en begivenhetsrik ferie - mye innenlands farting med innlagte kosebesøk til slekt og venner. Det mest håndarbeidsrelaterte besøket var til
Midt-Svartdal. Etter å ha blitt fristet av
Lena, både med hensyn til gård og garn, så ble familien overtalt til å svippe innom Svartdal i Telemark på vei fra Oslo til Arendal. Været var strålende og gården herlig. Eieren Bjørg var ikke der, men hun hadde en nydelig sønn som klarte å grave fram masse flott garn som ble med hjem i kofferten. Ungene fikk hilse på et par av geitene som ikke var sendt til fjells for å gjøre seg feite. Bilder av garnet må komme senere.
Jeg har fått strikket ferdig Cobblestonen til mannen min. Jeg tvang den på ham for å få noen lekre fotografier på Lindesnes fyr. Min fyr er finere enn Lindesnes fyr. Vi var på Lista fyr også - men der fikk jeg anfall og måtte krype tilbake til døra med øynene lukket - til mine ungers fryd og andre turisters misbilligelse. Jeg har høydeskrekk.


Garn: ca. 16 nøster Smart brun tweed
Pinner: 3,5
Siste delen av ferien har jeg holdt meg mer under vann enn over. Det er så luksus å ha over 20 grader i vannet her nede på Sørlandet, så da trekkes badedrakten over ferierompa og med dykkermaske og badegale unger kan det meste av dagen tilbringes under vannoverflaten.
Pittelitt strikking har det blitt utenom det også. Jeg kjøpte den koselige danske barnestrikkboken som jeg ser mange bruker for tiden. Jeg har strikket en feminin alpakka-topp til snuppa. Bilde kommer senere. Jeg har begynt på nok et bølgeteppe som i utgangspunktet skulle være et babyteppe, men det ble for stort og nå blir det heller et sengeteppe til småen min. Bilde kommer senere. En liten bursdagspresang til ei 5 år gammel snuppe ble gjort i en fei.

Det ser ikke ut til at ferieværet gir seg med det første, så da blir det nok å trekke i badedrakten på ettermiddagene fremover også. Ikke så mye strikking med andre ord. Det er jo nesten så en kunne håpe på littegranne dårligere vær (...ikke slå:))