Jeg har masse på pinnene for tiden. Forrige helg ble tilbragt på hytta, og fint vær kombinert med masse snø gjorde at det ble minimalt med strikking. Jeg fikk da ferdig en lue til min mann (som ellers er svært forsømt når det gjelder å motta mine kreasjoner). Mønster fra Smart Lue Hefte. Strikket med litt over 50 gram brun og 50 gram natur på pinner 3.
Så har jeg da også brodert litt. Det var ikke så vanskelig som jeg trodde og poden er mildt sagt superfornøyd. Han begynte til og med å gå med den inne - det er nok ikke sunt med en lue som tross alt er strikket i et så tykt garn som Hubro.
I dag kjøpte vi nytt kamera og alle bildene er tatt med det. Jeg er så fornøyd. Fra nå av skal det bli skikkelige bilder! Noe trøst for å avhjelpe sorgen over å gå fra sjalet mitt i teateret på torsdag. Det var ingen som hadde funnet det i ettertid heller, så det er nok noen som er glad for et nytt sjal et eller annet sted i denne byen. Det ligger altfor mange timer bak det til å glemme det så lett. Det verste er erkjennelsen over at alderen begynner å sette sitt preg. Skulle nesten tro jeg hadde fått Alzheimer light.
Til alle som er innom:
God påske!
Min skal tilbringes hos en 95 år gammel dame med sans for garn og kaker. Det lover godt (for alt annet enn livlinjen )
Jeg er faktisk helt utrolig glad blitt i den luen. Passformen er så god og den er skikkelig kul! Det er 
Jeg har strikket en 
Takk for fine kommentarer i bloggen min. Jeg ser at det har vært over 10 000 besøkende - det er morsomt. Aller morsomst er det likevel å lese andre blogger og få inspirasjon og noen ganger til og med ferdig fikse mønstre som dette innlegget viser. Blogglandia er en fin verden, det!
I går var vi ute hele dagen og reddet reker og undersøkte huler. Kvelden ble avrundet med deilig røkt svinekam hos mormor og besse. Kokken fikk til og med kyndlig hjelp med sausen. Hjelperen i ny kjole for øvrig. Jeg surfet innom et 
I det er det ruskevær. Den tøffeste av oss (hun på 5) er ute i stormkastene, mens vi andre tenner stearinlys og setter deig. 
i den spennende Quizen om hvem man er i Mummidalen. 
Jeg er nesten ferdig med genseren til min nest yngste niese. Det er dog litt mønster som tar litt tid i sluttføringen. Jeg må også vise et "spiralskjerf" jeg heklet. Mest for morro - men de er ganske fine. Det ble ganske stort - og jeg brukte 300 g Daletta fra Sandnesgarn, dobbel tråd og heklenål 5.
En seier fikk jeg i går. Jeg strikket en genser til sønnen min for en tid tilbake, men han har nektet å bruke den. I går var det derimot ingen protester. Jeg fikk ham til og med til å ta av jakka for et bilde!
Litt annet "gammelt nytt": Jeg strikket en jakke til meg selv for en lengre tid tilbake etter 
Så må jeg strikke dette 
Da var det bare å tippe lotto så jeg kan si opp jobben, rigge meg til i godstolen og strikke hele dagen lang. 
Dessuten fikk jeg de fineste rosene jeg har sett noen gang da mamma kom på middag på fredag. Bildet yter dem ikke rettferdighet. I tillegg fikk ungene hver sin skjønne mosegrodde potte med perleblomster. Etter mye bestikkelser står de nå på kjøkkenbordet :)
Ingenting er likevel som å rote rundt i strandkanten etter stormen på jakt etter skatter som har blåst på land.
En knallgod nyhet fikk vi 11. januar: Da ble lille A født. Han er siste ankomne i en av våre beste vennefamilier som vi "forlot" i Oslo. Jeg hev meg på pinnene og strikket en genser i Smart fra et oppskriftshefte for tilsvarende garn. Det skal være størrelse 6 mnd. men tror nok at guttebassen har noe å vokse i en lang tid fremover.
Ellers skjer det ikke så mye for tiden. Det har regnet på Sørlandet i mer enn 5 uker sammenhengende og det er ikke særlig morsomt. Det blir til at jeg ikke orker så veldig mye, og sitter for det meste på rompa i sofaen med håndarbeidet eller bøker etter at middagen er fortært og ungene i seng. Alle sier at bonusen med sørlandet er at våren starter allerede i februar - så da får vi se. 
Jeg kan bare si: 
Jeg fikk også på overtid ferdig noen tøfler til min nest yngste niese. Hun har skikkelig maur i rompa, så det var ikke lett å få bilde med tøfler på - men som hun kan smile! Det gjør hun hele tiden - heldige foreldre. 
Det ble fryktelig kaldt en av dagene i romjula og jeg ble inspirert til å strikke en tykk lue til min eldste med øreklaffer. Oppskriften har 
Den eldste har hatt omgangssyke siden fredag, men ser ut til å være på bedringens vei. Har aldri opplevd at ungene har vært så mye syke før - det er nok klimaet her nede som er uvant og nye bakterier i ny barnehage. Det er iallefall ikke særlig greit - så nå håper vi inderlig at resten av året skal bringe bedre helse.
Minsten ville ha blånisselue, så det måtte man jo prioritere. Vottene er til en niese. Begge strikket i Pt2.
Selv om bildet ikke helt harmonerer med de øvrige - her er minsten som sluttet med bleie i forrige uke. Han er kjempestolt, og har ennå ikke hatt noen uhell. Det er stas å bli stor!
